Du må logge inn for å se lærerinnholdet. Tilgangen er gratis.

LOGG INN

Aktiver tilgangen selv – få tilgang med en gang

Dette krever at du allerede har konto i Fagbokforlagets e-portal. Om skolen din ikke har benyttet e-portalen før, må du kontakte digitalt@fagbokforlaget.no for å få hjelp til å sette opp tilgangen din.

  • Trykk på «AKTIVER TILGANG». Du får da opp et nytt vindu med nettressursens side på fagbokforlaget.no
  • Sørg for at du er innlogget med din e-portal-konto.
  • Legg nettressursen i handlekurven din ved å trykke på knappen «KJØP»
  • Trykk på handlekurv-symbolet oppe til høyre på siden, og trykk «GÅ TIL HANDLEKURV»
  • Inne i «Din handlekurv» trykker du på knappen «FORTSETT TIL BETALING», til høyre. Du kommer da til «UTSJEKK»-siden.
  • Her må du fylle ut detaljer for bedriftsfaktura, selv om tilgangen er gratis.
  • I feltet «Referanse» kan du skrive Intertekst lærerressurs.
  • Gå videre ved å trykke «GODTA OG BETAL» til høyre. Merk at det skal stå «TOTALSUM Kr 0,-»
  • Du vil da få en ordrebekreftelse på e-post, og en e-post med videre informasjon om hvordan du tar produktet i bruk

AKTIVER TILGANG

Har du problemer? Kontakt digitalt@fagbokforlaget.no for å få hjelp til å sette opp tilgangen din

Henrik Ibsen: Bergmannen (dikt)

Her kan du laste ned


Caspar_David_Friedrich_-_Vandrer over tåkehav.jpg

1 Bergvegg, brist med drønn og brag
for mitt tunge hammerslag!
Nedad må jeg veien bryde
til jeg hører malmen lyde.

2 Dypt i fjellets øde natt
vinker meg den rike skatt, –
diamant og edelstene
mellom gullets røde grene.

3 Og i dypet er der fred, –
fred og ørk fra evighed; –
bryt meg veien, tunge hammer,
til det dulgtes hjertekammer!

4 Engang satt som gutt jeg glad
under himlens stjernerad,
trådte vårens blomsterveie,
hadde barnefred i eie.

5 Men jeg glemte dagens prakt
i det midnattsmørke sjakt,
glemte liens sus og sange
i min grubes tempelgange.

6 Dengang først jeg steg herinn,
tenkte jeg med skyldfritt sinn:
dypets ånder skal meg råde
livets endeløse gåde. –

7 Enn har ingen ånd meg lært
hva meg trykkedes så sært;
enn er ingen stråle runnen,
som kan lyse opp fra grunnen.

8 Har jeg feilet? Fører ei
frem til klarhet denne vei?
Lyset blinder jo mitt øye
hvis jeg søker i det høye.

9 Nei, i dypet må jeg ned;
der er fred fra evighed.
Bryt meg veien, tunge hammer,
til det dulgtes hjertekammer! –

10 Hammerslag på hammerslag
inntil livets siste dag.
Ingen morgenstråle skinner;
ingen håpets sol opprinner.

Fra Digte, 1871