Dorothe Engelbretsdotter: Aftensalme (salme)
Aftensalme
1. Dagen viker og går bort,
luften bliver tykk og sort,
solen alt har dalet platt,
det går ad den mørke natt.
2. Tiden sakte lister sig,
glasset rinner hastelig,
døden oss i hælen går,
evigheten forestår.
3. Nu en dag jeg eldre blev,
det er som mitt tankebrev,
at jeg med min vandringsstav,
nærmer heller til min grav.
4. Rett nu blinket solens ljus,
nu er skummelt i hvert hus,
så forandres alle ting,
til vi gjør det siste spring.
5. Kjære sjel, kom det i hu,
og derhos bekjenn kun nu,
at du som et Adams barn,
velter dig i synd og skarn.
6. Denne dag er du ei kvitt,
at du jo har fallet titt.
reis dig og med bønn gakk hen
til din Gud i himmelen.
7. Be om nåde og gjør bot,
åpne dine øynes flod,
slipp ham ikke med ditt skrik,
før han får velsignet dig.
8. Nu min Jesu sjeles skatt,
ta her lossament i natt.
Se, jeg har et hvilested
i mitt hjerte til dig red.
9. La din sterke englevakt
på mitt leie give akt,
at min søvnetunge kropp
skades ei av Satans tropp.
10. Så jeg arme ormesekk
ikke vekkes opp med skrekk,
min husbond med barn og slekt
ta og i din varetekt.
11. Vær din menighets forsvar,
ordsens tjenere bevar,
at de må som hyrder tro
føde dine får i ro.
12. Alle kongers konge bold,
vær vor arvekonges skjold;
han forlader sig på dig,
gi ham hva han ønsker sig.
13. At på ham i mange led
nådekilden flyter ned;
alt det kongelige blod
øse trøst av samme flod.
14. La ham leve mange år,
til han mett av verden går;
gi ham her all fryd og fred,
siden evig salighed.
15. De som ere i hans råd,
Herre styr selv deres dåd,
at de trolig en og hver
råder det som tjenligst er.
16. Still den sjukes hjerteve,
tenk på de bedrøvede;
vær de faderløse trøst
og gi akt på enkers røst.
17. Til en blund står nu mitt sinn,
men før enn jeg slumrer inn,
vil jeg hos mitt hvilerom
stå og tenke mig litt om.
18. At det er således fatt,
jeg en gang den lange natt
skal iblant de dødes tal
sove i den mørke dal.
19. Fire fjele er min prakt,
hvor uti jeg bliver lagt,
med et laken og litt mer;
eier ikke så en fjær.
20. Alle verdslig ting forgår;
jeg til herlighet oppstår
når Gud ved basunens lyd
kaller mig til evig fryd.
Fra Siælens Sang-Offer, 1678
platt: flatt
glasset: timeglasset
skarn: skitt, elendighet
lossament: losji
ordsens tjenere: prester
alle kongers konge: Gud/Jesus, som står over kongen
de som ere i hans råd: kongens undersåtter, dvs. oss
fjele: bordbiter