1. Noen skriveregler

Kommaregler

• Du skal sette komma mellom setninger som er bundet sammen med og, eller, for og men. Du må ha et tegn foran men, enten komma eller punktum.
  Vi forsto ikke hva han sa, men alle smilte. Sola skinner, og alle vil bade.
• Du skal bruke komma etter en leddsetning som står før en helsetning.
  Da læreren kom inn i klasserommet, hadde alle elevene sovnet.
• Du skal bruke komma etter innskutt leddsetning:
  Læreren som underviste i norsk, var forkjølet.
• Du skal også sette komma foran en innskutt leddsetning som ikke er nødvendig i helsetningen:
  Læreren, som var forkjølet, hadde mistet stemmen.
• Du skal sette komma foran tilleggsinformasjon som forklarer noe i setningen:
  Oslo, hovedstaden i Norge, har ca. 500 000 innbyggere.
• Du skal ha komma foran og etter tiltaleord, svarord og utropsord:
  Lærer, kan du snakke høyere? Ja, det kan jeg godt.
• Du skal bruke komma mellom ledd i oppramsing dersom det ikke står noe bindeord:
  Per, Pål og Espen.

Merk:
En leddsetning er en setning som ikke gir mening når den står alene, en helsetning klarer seg på egen hånd (se nederst på siden).

Tankestrek

Tankestrek kan brukes ved innskudd og tilføyelser: Læreren – som var førti år – hadde arbeidet ved denne skolen siden 1999.

Tankestreker kan også brukes foran direkte tale i stedet for hermetegn:

– Kommer du? sa han.
– Ja, jeg er på vei, svarte hun.

Spørsmålstegn

Dette tegnet blir brukt etter direkte spørsmål:

Når kommer læreren? Har du sett den nye filmen?

Utropstegn

Brukes etter utrop, ønsker, hilsner, oppfordringer og befalinger:

Kom! Huff! Leve kongen! Velkommen til alle!

Og eller å?

Konjunksjonen og binder sammen ord, setningsledd og setninger som er likestilte. Det vil si at de betyr like mye: Du og jeg. Han danset og sang.

Infinitivsmerket å blir brukt foran infinitivsformer av verbet:

Alle gikk på kino for å se den nye filmen.

Da eller når?

En tommelfingerregel lyder slik: den gang da, hver gang når.

Da blir brukt om en avsluttet handling:

Da jeg begynte på skolen, var jeg 6 år.

Når blir brukt om handlinger som gjentar seg, eller kommer til å skje i fremtiden:

Når jeg går til skolen, tar jeg med meg sekken min. Når han blir stor skal han bli lege.

Forkortelser

Forkortelser som f.eks. og bl.a. skrives uten mellomrom.

I sammensetninger får forkortelser bindestrek: sommer-OL, tv-program.

I genitiv, eller eieform, får forkortinger som NRK liten s: NRKs tv-program.

Her kan du også velge alternativet NRK sitt tv-program.

2. Syntaks

Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, det vil si setninger og fraser. Forskjellige språk har ulike regler for hvordan dette skjer, både med hensyn til ordstilling, bøyning og kasus.

Ordstilling, setningsleddenes oppbygning og funksjon, og setningers struktur er noen viktige emner innen syntaksen.

Setningsledd

Verbal:

En fullstendig setning inneholder alltid de to leddene verbal og subjekt. Setningen kan inneholde flere ledd i tillegg til disse. Når vi skal analysere en setning, skal vi alltid begynne med å finne det ordet som forteller hva som skjer, eller hva noen gjør. Dette ordet er verbalet, og det beskriver handlingen i setningen.

Vi finner verbalet ved å spørre: Hva skjer? eller Hva gjøres?

Eksempler:
Gutten snakker. Hun kjører. Jeg leser.

Subjekt:

Subjektet i en setning er alltid den eller det som «gjør» noe, altså den som utfører verbalhandlingen.

Vi finner subjektet ved å spørre: Hvem/hva + verbalet? Svaret er subjektet.

Eksempler:
Jentene leser. (Hvem leser? Jentene.)
Elevene sitter og skriver. (Hvem sitter og skriver? Elevene.)

Subjektet kan bestå av flere ord fra forskjellige ordklasser:

Den lille gutten og storesøsteren lekte. (Hvem lekte? Den lille gutten og storesøsteren. Subjektet består av adjektiv, substantiv og bindeord.)

Kommer Per, Pål og Espen Askeladd? (Hvem kommer? Per, Pål og Espen Askeladd. Subjektet består av fire egennavn og bindeord.)

Objekt:

Når vi har funnet verbalet og subjektet, kan det fremdeles finnes mer informasjon i setningen.

Dette kan være hvem eller hva subjektet gjør noe med eller for. Dette leddet kalles objekt.

Vi finner objektet ved å spørre: Hvem/hva + verbal + subjekt? Svaret er objektet. Objektet kan bestå av flere ord, og være fra de fleste ordklassene:

Jeg sitter og skriver en mail. (Hva er det jeg sitter og skriver? En mail. Objektet består av artikkel og substantiv.)

Pappa kjøpte kaffe og kaker. (Hva var det pappa kjøpte? Kaffe og kaker. Objektet består av to substantiv og bindeord.)

Indirekte objekt:

Indirekte objekt er den/det som mottar noe fra eller blir utsatt for noe av objektet. Det indirekte objektet står alltid foran objektet.

Vi finner det indirekte objektet ved å spørre:

Til/for hvem + verbal + subjekt + objekt? Svaret er det indirekte objektet:

Jeg sendte henne en SMS. (Til hvem sendte jeg en SMS? Henne.)

Vi gav bursdagsbarnet en gave. (Til hvem gav vi en gave? Bursdagsbarnet.)

Predikativ:

Et predikativ beskriver subjektet eller objektet i en setning. Predikativet forteller hvem eller hva subjektet eller objektet er, eller det kan nevne en egenskap subjektet eller objektet har.

Eksempler:

• Katten heter Franz. (subjektspredikativ)
• Lunsjen gjorde oss mette. (objektspredikativ)
• Onkel skal male huset brunt. (objektspredikativ)

Ordene være, bli, hete, synes og kalles er eksempler på uselvstendige verb. Disse verbene trenger et forklarende tillegg for å gi mening.

Utsagnet «jeg er» gir ikke noen mening i seg selv. Legger vi til «jeg er en usikker elev», får vi i et meningsfylt utsagn. Det forklarende tillegget «en usikker elev» er predikativ.

Eksempel på analyse:

S	V	PIV
Det	var	kaldt.
Han	er	broren min.

Adverbial:

Adverbialet er et setningsledd som sier noe om tid, sted, mål/vekt eller måte. Det beskriver verbet ytterligere.

Vi finner adverbialet ved å spørre:

Tidsledd:

Når? Hvor lenge? Hvor ofte? Jeg reiser i morgen. Turen tar tre timer.

Stedsledd:

Hvor? Vi har hytte på Krokskogen.

Målsledd:

Hvor mye? Hvor langt? Bilen koster en halv million. Det er 6 mil fra Oslo til Moss.

Måtesledd:

Hvordan? På hvilken måte? Elevene skrev raskt og greit.

Adjektiv:

Denne ordklassen uttrykker egenskaper substantivet har, det vis si at den beskriver substantivet. De fleste adjektiv bøyes i kjønn og tall etter substantivet, og kan gradbøyes – altså forsterkes eller forminskes i effekt:

Det var surt vær, og alle i klassen var sure.
(surt er entall, intetkjønn, og sure er flertall.)

Han var sterk, men de andre var sterkere. Aller sterkest var løvenes konge.
(Formen sterk kaller vi positiv, sterkere komparativ, og sterkest superlativ.)

Setninger

Det finnes ingen klar grammatikalsk definisjon av hva en setning er, men en vanlig oppfatning er at en setning må inneholde et verb. Vi kan si hvilken ordklasse et ord hører til, og vi kan slå fast hva slags setning vi har med å gjøre:

• helsetninger
• leddsetninger

En helsetning, eller hovedsetning, er fullstendig setning som har både verbal og subjekt:

Jeg (subjekt) leser (verbal).

En setning som står som et ledd i/en del av en annen setning, og som ikke gir mening når den står alene, kalles en leddsetning (som regel et objekt eller et adverbial). Elevene måtte le da læreren fortalte en vits. Fra punktum til punktum er dette en helsetning, men inne i helsetningen er det en setning med verbal og subjekt: da læreren fortalte en vits. Dette er en leddsetning.