I et nøtteskall
Urnordisk er det første skandinaviske språket. Dette utviklet seg seinere til norrønt, som var språket i Skandinavia i perioden 750–1350. Også i norrønt var det noen forskjeller mellom de skandinaviske språkene. Likevel var denne perioden preget av språklig og kulturelt fellesskap. Etter norrøn tid har grammatikken blitt forenklet i hele Skandinavia. At kasusbøying forsvant og verbbøying ble enklere, førte til en fastere ordstilling i svensk, dansk og norsk.
Etter norrøn tid har det skjedd lydlige endringer som har skapt større forskjeller mellom de skandinaviske språkene, slik som vokalreduksjon (a-endinger blir til e-endinger i dansk og bokmål), palatalisering av velare lyder (kærleikr blir til kjærlighet/kjærleik) og monoftongering av de norrøne diftongene i svensk og dansk.
Skandinaviske språk er fortsatt gjensidig forståelige, men det er lettere å forstå skriftspråkene enn talespråkene. Det viser seg at nordmenn har lettere for å forstå nabospråkene enn det svenskene og spesielt danskene har. Dansk skiller seg ut med en uttale som ligger langt fra skriftbildet. Dette skaper problem med forståelsen.