I eit nøtteskal
Med Grunnlova på 1800-talet oppstod ønsket om eit norsk skriftspråk. To ulike språk utvikla seg. Ivar Aasen laga landsmålet på grunnlag av dei norske dialektene. Knud Knudsen starta arbeidet med å fornorske det danske språket på grunnlag av «den danna daglegtalen». Ved slutten av 1800-talet blei dei to språka likestilte, og landsmålet blei tatt i bruk i skolen i stadig fleire skolekrinsar.
På 1900-talet oppstod ønsket om å lage eit felles språk av dei to skriftspråka. Eit slikt språk, samnorsk, skulle bygge på det som var felles i nynorsk og bokmål, og i tillegg ta opp i seg dialektene på Austlandet. I 1917 blei det gjort endringar som var frivillige å bruke. I 1938 blei desse endringane gjorde obligatoriske. Protestane på dette var store, spesielt frå riksmålsbrukarar, og i 1981 blei det igjen lov å bruke mange av dei konservative formene i bokmål.