I et nøtteskall
I tiden før, under og etter andre verdenskrig blir det skrevet mange tekster med krigen som motiv og tema. Før krigen var formålet å advare mot det flere så var i ferd med å skje, slik Arnulf Øverland gjorde, men også oppfordre til motstand og fredelige løsninger. Under krigen ble lyrikken viktig. Streng sensur gjorde at dikt gikk fra munn til munn i befolkningen. Diktene ga trøst og lindring samt manet til videre motstand og samhold. Etter krigen fikk vi flere romaner som utforsket menneskesinnet i møte med krigens grusomheter og valg. Den tradisjonelle krigslyrikken med fast rimmønster og form ble erstattet av en modernistisk nullpunktslyrikk der sentrale forfattere er Gunvor Hofmo og Tarjei Vesaas. Følelsen av at verden slik vi kjente den, var borte for godt, dominerte. I dette nye nullpunktet kom mennesket ofte til kort – verken ord eller forstand kunne formidle eller gripe det som hadde skjedd.