I et nøtteskall
Den modernistiske diktningen prøver å skildre den moderne verden med nye virkemidler. Menneskene mister mange felles referansepunkt innen eksempelvis religion og filosofi. Dette gjør at mange ikke helt vet hvor de hører hjemme. Forholdet mellom naturen og teknologien blir tatt opp ved at dikterne bryter med vanlige forventninger til litteratur. Modernismen er en negativ reaksjon på moderniteten, og typisk for litteraturen er at den uttrykker ideer om et isolert individ preget av angst og fremmedfølelse. Skrivemåten forandret seg med slike motiver, og i lyrikken ble formen fri og uten fast rytme og enderim. En sentral lyriker som skrev slik, var Sigbjørn Obstfelder. I Arne Garborgs tekster lever menneskene tett sammen med naturen, men har destruktive krefter i seg som ødelegger dem. Slike krefter skriver han om i diktsyklusen Haugtussa. Den modernistiske lyrikken handler ofte om det lille menneskets plass i den store byen, og Rolf Jacobsens dikt «Byens metafysikk» skildrer storbyen med bilder hentet både fra naturverdenen og menneskeverdenen.
Romansjangeren forandret seg også, både når det gjaldt form og motiv. Knut Hamsuns roman Sult fokuserte for eksempel mer på personenes indre følelsesliv enn på den ytre handlingen. Tankestrømsteknikk, «stream of conscousness», ble vanlig. Rolf Stenersen skrev noveller om seksuelle fantasier påvirket av Freuds ideer om det underbevisste.